Kronespill

Kronespillet kom til Norge på 1930-tallet. De var veggmonterte og trengte hverken strøm eller vedlikehold av noe slag. Det var rett og slett ingen mekaniske deler. Det eneste man trengte var plass på veggen, og selvfølgelig fylle den opp med kronestykker.

Det er kanskje ikke så rart at kronespillet ble veldig populært. De var å finne på ferger, i kafeer, kiosker og på hoteller. På det meste hang det over 2000 kronespill rundt omkring i Norge.

Ettersom kronespillautomatene var så enkle, var det også mange som forsøkte å manipulere dem. Den gangen det var et hull i kronestykket, var det vanlig å binde en tynn tråd i midten, knipse mynten og dra den tilbake. Når du vant penger, hendte det også at det var utenlandsk valuta blant myntene du vant. Dette fordi nordmenn som hadde vært på ferie, hadde funnet mynter med nøyaktig samme størrelse som det norske kronestykket.

Da Norges Bank endret den fysiske størrelsen på kronestykket, ble det nærmest et krav fra folket om å tilpasse kronespillautomatene. Så populære var de. Det ble da også gjort.

Mer avanserte spilleautomater tok imidlertid over for kronespillet på 1990-tallet, da det ble åpnet opp for pengespill til inntekt for humanitære organisasjoner som for eksempel Røde Kors. Det kom riktignok noen mer moderne utgaver av kronespillet, men i dag er disse automatene et yndet samlerobjekt.

Slik fungerte kronespillet

Kronespillet var ikke noe hokus pokus. Alt var manuelt. Du puttet en mynt inn på siden av automaten, i en liten lomme som akkurat fikk plass til et kronestykke. Denne lommen hadde en liten ring som stakk ut på siden, som du knipset eller slo på for å sende kronestykket inn i spillet. Gjennom glassveggen kunne du se om kronestykket ditt traff noen av de små lukene som var plassert bortover på en rad. 7 kroner var høyeste gevinst, men det var også mange kronespill som hadde en jackpot-lomme, og da kunne utbetalingene bli større. Men det var likevel ikke snakk om store summer, og alt ble utbetalt i kronestykker.

Selv om du skulle ha litt flaks for å vinne i kronespill, var det ingen tallgenerator som styrte utfallet. Med andre ord kunne du vinne hvis du opparbeidet deg ferdigheten til å knipse eller slå mynten akkurat hardt eller løst nok til å treffe lommene på innsiden av glasset. Mange forsøkte også å slå hardt med nedoverskru, slik at mynten fikk voldsom fart på vei inn. Men til syvende og sist skulle du ha flaks for å vinne på kronespill.

Digitale kronespill

Før Norsk Tipping fikk monopol på pengespill i Norge i 2007, fantes det mange fysiske spilleautomater rundt omkring i Norge. Disse automatene var gjerne plassert i kiosker, videobutikker og på bensinstasjoner. Spilleautomatene var så populære at da de plutselig forsvant over natten, tok det ikke lang tid før de dukket opp som digitale spilleautomater på ulike nettcasinoer. Spilleautomater som Jackpot 6000 og Mega Joker, som er tro kopier av de fysiske spilleautomatene, er fortsatt populære blant mange som spiller casino på nett.

Spillselskapet Unibet gjorde i 2010 et forsøk på å gjenskape kronespillet, da de lanserte Kronesautomaten. De var tro mot originalen og du kunne bestemme hvor hardt du ville knipse mynten etter hvor lenge du holdt inne knappen på den digitale automaten.

Unibet tok seg også friheten til å legge til noen funksjoner i den digitale utgaven av kronespillet, i tillegg til at gevinstmulighetene var større enn de var på de vegghengte kronespillene. En av funksjonene gjorde om kronestykket til flere titalls kronestykker som samtidig forsøkte å treffe lommene i automaten. Det digitale kronespillet tok imidlertid aldri helt av, og mange mente at de nye funksjonene tok bort litt av sjarmen med kronespillet.

Unibet arrangerte også flere Norgesmesterskap i kronespill, hvor vinneren kunne le hele veien til banken med en premie på 100 000 kroner. Likevel ble det digitale kronespillet til Unibet aldri den suksessen de hadde forventet. Det fantes nok for mange andre mer interessante spill der ute til at kronespillet kunne tiltrekke seg mange nok spillere. Enten det, eller så finnes det ikke mange nok nostalgikere.