Casinotopp Logo

Hvordan en student gjeng slo casinoene

Det er klart man kan vinne over casinoet. Man må bare være smart nok. Og litt heldig, kanskje. For alt man kan gjøre, er å øke oddsene for å vinne. En gjeng med studenter klarte det, så kanskje du greier det også?

Det kjente BBC-programmet Witness hadde i mai 2014 et intervju med Bill Kaplan og Mike Aponte. Karene hadde nemlig bevist at de kunne slå kasinoet, og faktisk med ganske så stor sikkerhet sikre seg gevinster som langt overskrider den jevne spilleren. Men i grunnen er det mulig for alle. Det gjelder bare å følge nøye med, og selvsagt vite hva du gjør hele tiden.

 

Gambling

Men dette er jo snakk om gamling, og da må man være tøff nok til å ta noen sjanser, og samtidig være forsiktig nok til at det ikke tar helt av, og man mister kontrollen. For når noen sier til deg at «jeg skal bare vinne tilbake det jeg har tapt», er det fare på ferde. Om man altså ikke har en plan. For vi har jo alle hørt at casinoet alltid vinner til slutt. Banken har de beste oddsene, og kommer til å håve inn. Men tilbake på 1990-tallet var det en gruppe studenter som ville det annerledes, og som faktisk greide å bevise at det overhode ikke er sikkert at det er deg som spiller som kommer til å tape. Ved hjelp av et godt tenkt ut system og bittelitt flaks jobbet det som het «The MIT Blackjack Team målbevisst for å greie å slå casinoene – og de greide det! Dette er deres historie.

Bill Kaplan i Monte Carlo 1982, her står han utenfor det kjente Monte Carlo Casino

Bill Kaplan

Det var Bill Kaplan som regnet seg fram til metoden for å vinne over casinoet ved Blackjack-bordet, og han trekker den dag i dag litt på smilebåndet når han tanker tilbake på sin mors reaksjon den gang han gledesstrålende fortalte at han måtte utsette studiene han hadde planlagt på Harward Universitetet en stund. Han hadde nemlig tenkt å tjene seg en formue på gamling først. Du kan jo selv tenke deg hva hun svarte:

-Herregud, dette er jo helt latterlig. Hva vil folk si? Hva skal jeg si til venninnene mine?

 

Men det er synd å si at dette gjorde noe særlig inntrykk på Kaplan, for han hadde nemlig lest en bok  om kort-telling, og mente selv at han kunne bruke en matematisk modell for å tjene en masse penger på Blackjack. Så til tross for morens ambisjoner og drømmer for sin glupe sønn, var han fast bestemt på å sette i gang.

Strategic investment brevet

Hans stefar var imidlertid noe mer åpen for hva unge Kaplan hadde satt seg fore, selv om han var skeptisk. Så han kom i stedet med en utfordring: Om Kaplan kunne spille mot ham hver eneste kveld og vinne, så skulle han backe ham opp. Og slik ble det. For han knuste sin stefar fullstendig ved spillebordet i dagene som fulgte. Ikke en eneste gang greide faren å vinne over ham, så han tok Kaplan i forsvar overfor moren:

-Du vet at jeg var skeptisk og ikke helt trodde på dette, men etter å ha spilt mot ham i over to uker og tapt hver eneste kveld, tror jeg faktisk at han er inne på noe. Jeg tror at han kan komme til å vinne mye i dette spillet. Så jeg synes han skal få prøve seg.

 

Dramatisk

Moren var fortsatt skeptisk, men gav etter. Så det ble etterhvert til at Kaplan dro til Las Vegas i 1977, og ble der et år. Han startet eventyret sitt med rundt 1.000 dollar, altså rundt 8.000 kroner i dagens valuta, men allerede innen 9 måneder skulle det vise seg at han satt igjen med hele 35.000 dollar, eller 280.000,- kroner. Da var det tid for ham til å fullføre studiene ved Harvard, men etter det fortsatte han sin karriere ved Blackjack-bordene over hele verden.

 

Men skjebnen hadde mer dramatikk i vente for unge Kaplan, for da lederen for en gruppe studenter fra Massachusetts Institute of Technology hørte om hans bravader i Las Vegas, tok det ikke lang tid før han satte seg i forbindelse med Kaplan. Gruppen hadde nemlig syslet en del med korttelling, og student-gruppen lurte på om Kaplan kunne tenke seg å undervise og håndtere det som senere skulle bli kjent – eller kanskje vi heller skal si beryktet – som MIT Blackjack Team.

I 1992, da gamling-industrien virkelig blomstret opp og nye megacasinoer vokste fram nærmest på hvert gatehjørne, så Kaplan og hans folk sin sjanse: Dette var de sikre på ville bli en kjempemulighet for dem også.

 

Investeringer

Både partnere og venner som allerede tidligere hadde sett store avkastninger på sine mindre investeringer, skrapet faktisk sammen over en million dollar, og håpet på at fortjenesten ville bli minst like høy som før, nemlig 100% eller mer. Pengene ble brukt til å starte et splitter nytt selskap, nemlig «Strategic Investments». Tanken var at nettopp dette selskapet skulle fortsette den businessen som Kaplan og hans folk hadde hatt slik suksess med: Å trene opp smarte studenter i gambling og korttelling, og så la dem prøve seg mot casinoene.

 

En av disse studentene var Mike Aponte, som den gangen ikke var mer enn 22 år gammel, og som i grunnen var ganske så usikker på hva han skulle bruke livet sitt til. Etter å ha perfeksjonert teknikken i tomme klasserom, ble han rimelig sjokkert over å få 40.000 dollar, eller altså rundt 320.000 kroner i kontanter å gamble for på vegne av teamet. Men han var kanskje enda mer sjokkert over å tape hele 10.000 av sine nyervervede dollar i løpet av de første 10 minuttene ved et blackjakbord i Atlantic City. Når du plutselig er 80.000 kroner fattigere, får det deg til å tenke, ikke sant?

 

Godt mottatt

Men siden han var slik en god kunde i kasinoet, kom det ganske raskt en av casinoets sjefsverter bort til ham, hilste pent, og inviterte opp til Penthouse-suit`en. Den hadde boblebad, biljardbord og mye annet for å få den som bodde der, eller ble invitert, til å kjenne seg veldig spesiell.

-Det var en helt utrolig opplevelse. Jeg følte ærefrykt for det eksklusive rommet, men likevel greide jeg ikke helt å nyte det. Vanligvis ville jeg selvsagt ha vært helt oppglødd over all luksusen, men når man nettopp har tapt så mye penger, er det tanken på pengene som fyller tankene dine, forteller han seinere.

Men dette skulle vise seg å være en lærepenge: En lærepenge om hvor flyktig blackjack kan være – selv om du har et vitenskapelig utviklet system. Du må altså likevel være flink – og ha litt flaks, rett og slett. Likevel skulle det vise seg at Mike beholdt tilliten til teamets metode den helgen, og kunne til slutt reise tilbake til college med en gevinst på pene 25.000 dollar (Ca. 200.000 kroner).

Storspillere

Casinovertene er stadig på utkikk etter storspillere «High Rollers», som de også kalles. Det er kunder som spiller med store penger – og casinovertene belønner dem derfor med frynsegoder i massevis: Gratis mat og drikke, billetter og hotellrom – om de ikke vinner, selvsagt. Da må de betale alt selv. Men elevene, som tidligere hadde tilbragt mesteparten av dagene sine i klasserom, spist i kantiner og delte sovesaler, vente seg raskt til å bli behandlet som VIP-kunder.

Likevel måtte de også være veldig overbevisende, og for mange av dem skulle det vise seg å ikke være alt for enkelt:

-Du må bare passere den første testen, hvor de måler deg opp og ned, for det de nemlig tenker da er noe slikt som: Kommer vi til å tjene massevis av penger på deg? Aponte mener at det nok blir litt av det samme som når man i andre sammenhenger går «under cover». Man spiller en rolle, og det var som sagt langt fra alle elevene som syntes dette var enkelt å få til.

Han forteller videre at de aller fleste i MIT hadde veldig gode ferdigheter i matte, men at dette skulle vise seg langt fra å være nok:

-Du må vise at du er komfortabel i rollen din, og håndtere den oppmerksomheten som følger med å lykkes, for masse penger tiltrekker seg bestandig ganske så mye oppmerksomhet.

Mike Aponte poserer til venstre med en av hans største gevinster. Det er fortsatt noen av de andre spillerne som ønsker å være anonyme

Fordel

Apponte er asiat, og det skulle vise seg å være en stor fordel i arbeidet i casinoene:

-Vi fikk mye ut av å spille på den stereotypien at asiater er «Gær`ne gamblere». Dermed var det duket for hans yndlingshistorie: han kom fra en styrtrik familie, og var den bortskjemte sønnen som var ute på eventyr.

Etterhvert ble jo også studentene mer og mer avslappet i forhold til frynsegodene de fikk smake på – faktisk så avslappet at også det kunne bli et problem, husker Apponte:

En natt som gambelingteamet kom rett fra en svært så profitabel tur til Las Vegas for å delta på en undervisningstime i MIT-klasserommet, skjedde det noe interessant: En av dem plasserte nemlig en brun papirpose under stolen sin. Grytidlig neste morgen fikk Kaplan en telefon fra en ganske stresset student:

-Vet du hva som skjedde? Jeg hadde med meg 125.000 dollar (Nesten en million kroner) i en papirpose, og glemte den igjen i klasserommet. Jeg bare glemte den helt bort, altså! Da jeg kom på det, løp jeg selvsagt alt jeg orket tilbake, men da var den søkk borte. Det skulle vise seg at det var en renholder som hadde tatt med seg pengene og låst dem inn i skapet sitt, men så lett skulle det ikke være å få pengene tilbake: Det tok faktisk et halvt år med etterforskning fra «Drug Enforcement Administration» og FBI før teamet til slutt fikk tilbake pengene.

Avslørt

Men ingen lever evig i himmelen, heller ikke topptrente gamblere med gode matematikk-kunskaper: Stadig fler av dem ble avslørt, og utestengt fra det ene casinoet etter det andre. Faktisk ble en privat etterforsker fra Boston hyret inn for å finne dem, og han fant etterhvert ut ved å sammenligne studentenes adresser at de nok tilhørte en studentgruppe fra MIT. Til slutt fikk an til og med tak i en årsbok hvor flere av dem var avbildet.

De aller fleste hadde selvsagt angst for å bli tatt, selv om Aponte forklarer at det hele stort sett gikk ganske smertefritt. Likevel hente det av og til at sikkerhetsvakten kom til ham, prikket ham på skulderen og forklarte at han gjerne kunne spile alle de forskjellige spillene Casinoet bød på – bare ikke Blackjack! I tillegg var det jo ikke alle sikkerhetsvaktene som var like høflige, og når de reiste utenfor USA kunne det blir ganske farlig av og til.

-Jeg husker spesielt et tilfelle, der en helt ny medarbeider nettopp hadde bestått testene vi kjørte alle gjennom, og i grunnen var klar til å begynne som storspiller. Når jeg tenker tilbake på det nå, var det litt av en tabbe, for han så ikke ut som en storspiller i det hele tatt, sier Mike. Han husker at studenten brukte briller,  og var en ganske ydmyk fyr. Han var veldig smart – og han så sånn ut også. Faktisk var han en doktorgradsstudent.

Men etter at han giftet seg, tenkte karen at det ville være en god idé å ta med seg kona, som også var et medlem av teamet – til Bahamas og prøve lykken på casinoene der.

Politiet

-Han hadde nok vunnet mellom 20 og 30.000 dollar (160-240.000,- kroner), da casinoet hadde funnet ut at han telte kort, og bragte inn politiet. Disse kastet ham i fengsel, og tok ikke bare fra ham pengene han hadde vunnet, men alle team-pengene de hadde hatt med seg da de kom. Hverken spilleren eller hans kone spilte noen sinne for teamet igjen, forteller han.

Korttelling

-Hvordan fungerer egentlig korttelling?

-I Blackjack, eller 21 som spillet også kalles, er det en klar forskjell på hvem som har fordelen: Det er nemlig slik at lave kort er til fordel for banken, mens høye kort er til fordel for spilleren. Derfor vil spilleren gjerne skaffe seg en oversikt i hodet sitt , og legger til en for lave kort, og trekker fra 1 for høye kort. Når talloversikten øker betyr det at det er flere høye kort igjen i kortstokken enn det er lave, vet korttelleren at sjansene hans øker, og at det derfor er tid for å øke innsatsene.

Det er likevel viktig å være klar over at korttelleren aldri kan vinne hver gang: Ofte taper de faktisk veldig mye penger. Men om man ser rent statistisk på dette, vil oddsene være i deres favør over tid. Likevel må dette gjøres i hemmelighet, for selv om det ikke akkurat er ulovlig, blir det ikke sett på med blide øyne av casinoene. Og hvert enkelt casino kan nekte hvem de selv vil å spille hos dem. Det har vært forsket på dette helt siden 1950-tallet, da en professor fra MIT, Edward Thorp, kjørte noen modeller på noen av de første datamaskinene. Dette førte til at han i 1962 utgav en bok om korttelling som heter «Beat the Dealer», og det skulle vise seg at det for alltid endret gamblernes syn på Blackjack.

Etter å ha blitt avslørt, var det mange som gav opp, men det var likevel dem som var villige til å gjøre ganske så drastiske tiltak for å kunne fortsette i teamet. Spesielt husker Kaplan en som da var 21 år, og som klarte å fortsette å spille som en såkalt «spotter». Det er en person som teller kort, og som deretter signaliserer til sin partner. Denne kan da plassere innsatsene, og vinningen kan begynne – om han har flaks.

-Han gjorde alle slags sprang for å få det til, og endret utseendet sitt hele tiden: han barberte hodet sitt, brukte parykk, kledde seg ut som en dame og kunne deretter spille både vel og lenge. Faktisk var han veldig attraktiv, smiler Kaplan.

Oppløst

Likevel førte det økende presset til at Strategic Investments ble oppløst, og i desember 1993 var det slutt på Kaplans Blackjack-karriere også: Da hadde teamet nemlig vokst til formidable 80 spillere, og han slo fast at det var på tide å gi seg:

-Som spiller var det jo fortsatt en fantastisk opplevelse, men tenk på hvordan det var å være manager: Vi kunne ha 10,20 eller 30 folk av gangen som spilte i fem forskjellige casinolokaler. Noen i New Orleans, noen i Las Vegas, eller kanskje til og med noen i Canada. Vi måtte jo overvåke gamlingen til hver enkelt, for vi kunne ikke risikere at noen stjal penger, understreker han.

Filmen 21 fra 2008 hvor Kevin Spacey spiller hovedrollen er inspirert fra MIT Blackjack historien

Virksomheten hadde dessuten en ganske blandet suksess, og inntektene ble ikke så store som optimistene hadde håpet på. Spesielt siden inntektene skulle deles på så mange spillere og investorer.

Til slutt gikk det opp for Kaplan at han like godt kunne putte pengene sine i eiendomsmarkedet. En annen som er veldig glad for denne utviklingen, er kona hans.

  • Nå er det ikke lenger noen som ringer fra ett eller annet sted og forklarer at «Nå ble jeg kastet ut hva gjør jeg nå?»

Selv understreker Kaplan at han ledet en bedrift – en bedrift hvor det til slutt ble mer stress enn gøy:Men etter at Strategic Investment var avsluttet, satte Aponte i gang et nytt team, og disse spillerne tok lærdom av feilene som ble gjort i Strategic Investment, og fokuserer på en helt annen måte på personligheten til de folkene som ble rekruttert. Mike kan fortelle at det gjorde underverk for inntektene: De føk i været. Men til slutt var Aponte alt for godt kjent som kortteller til at han selv kunne fortsette, men han har likevel Blackjack som levebrød: Han ble «World Series of Blackjack-mester i 2004, og lærer nå folk å spille, samt at han også er rådgiver for flere casinoer. Mange vil kanskje finne det ironisk at han nå er blitt venner med folk som tidligere brukte masse tid på å jakte på ham. Men han ser likevel tilbake på tiden med MIT teamet med glede:

-Vi gjorde noe som veldig få mennesker noen gang vil kunne komme til å gjøre. Alle har jo hørt om det som er den gyldne regelen, nemlig at du ikke kan slå huset i det lange løp. Men vi gjorde det, sier han med et smil.

Få 500 kr Gratis!

Få 500 kr Gratis!